Forfatter: Ann-Helen Elstad

Nå går det mot mørkere tider og jobb på annet hold hos oss, og Bifrost skal få seg en lang vinterferie med noen oppgraderinger og vedlikehold.

Seilsesongen 2022 startet med et brak da vi fikk besøk av en  gjeng med dyktige skikjørere fra Canada og Sverige. Vår skiguide Christian, fra Arctic Sea to Summits, var med på å skape episke opplevelser for gruppa her hjemme i Grytøyfjellene. Mange flotte bilder ble tatt og delt i sosiale medier, og vi fikk endelig oppfylt vår drøm om bilder av Bifrost seilende under nordlyset, Siden fikk vi blant annet besøk av Kristiansand folkehøgskole, og gjester fra utlandet som ville oppleve nord-Norge på vinterstid. BIfrost fikk kjørt seg med ski og seil fra Harstad helt opp til Lyngen og Alta i samarbeid med Seil Norge, og Top to Top guiden vår Dario Schwörer. Sommersesongen ble Bifrost leid ut som bareboat i noen uker, mens vi hadde nok med kalving og slåttonna her hjemme. I løpet av sommeren har Bifrost vært intet mindre enn 6 turer til Lofoten og Vesterålen, samt besøk til vårt flotte Øyrike her i Harstad. Sesongen ble avsluttet med en ukestur med en familie fra India som ante lite om hva som ventet dem . De hadde ikke vært så langt nord før, så vi måtte kle dem opp i ull og skallklær fra topp til tå. Været var heldigvis på vår side, og vi fikk noen nydelige dager med sol på dagtid og nordlyset som danset over mastetoppen på kveldene. Med septemberfargene som sjarmerte fra skogen, og krystallklart vann under padlebrett, fikk de langveisfarende se øyriket på sitt beste. Vi fikk imponerte hverandre med lokale retter både fra Norge og India, med råvarer fra gården og selvfiska sei! Herlig avslutning på en fin, med travel sesong.

Vi ser nå frem en liten pause, og til å treffe mange nye seileren fra hele verden når neste sesong starter opp i mars 2023.

Høstmørket og regnet har satt inn, løvet er blåst av bjørka, og seilsesongen er stort sett over for denne gang. Alt vi kan gjøre nå er å stelle godt med Bifrost i vinter, og glede oss til ny sesong og nye muligheter! Bifrost har vært fylt med gjester fra land og strand, og vi har berget ganske godt til tross for pandemien. Vi vet jo forsåvidt ikke om noe annet – ferske som vi er i markedet 🙂

I mars og april i år fikk vi prøvd oss som ski og seil – arrangører, både med og uten guider om bord. De dyktige toppturguidene fra Arctic sea to summits ble med oss på en prøvetur sammen med fotograf Tommy Simonsen for å lage noen flotte ski og seil-bilder. Bifrost ble omtrent parkert i fjærsteinene, og skifolket kunne settes i land i bunnen av den bratte toppen-renna.

Guidene våre, Christian, Håvard, Eirik, Heidi og Lisa har mange års erfaring med toppturer i fjellene rundt om i Harstad- regionen, og har kjørt ned toppen-renna før. Aberet med å renne ned her er at man må ta av seg skiene og gå en ganske langt stykke i ulendt steinur for å komme seg tilbake til sivilisasjonen. Så det å kunne renne omtrent rett ombord i seilbåten er luksus!

Vi fikk flere besøk av topptur-entusiaster denne sesongen, og mange rå bilder ble knipset oppe i Grytøas fjellheim.

Vi krysser fingrer og skjøter for at det blir skikkelig pudderføre neste sesong også. Se bildene under, wow sier vi bare! Skulle ønske vi kunne være med, men noen må være igjen å passe båten og holde varmen også. Det tror jeg de slitne pudderkjørerne satte pris på etter endt tur:)

Hva kjøper man til den som allerede har alt? En seiltur i Harstads øyrike selvfølgelig! Lone ville gi mannen sin ,Espen, noe spesielt i 50-års gave, og bestilte en dagstur med oss der Espen fikk være skipper for en dag. Han gikk både til og fra kai, og administrerte seilføring i en frisk bris fra nord. Barna var også med, og da måtte vi finne på noe ekstra spennende! Vi klorte fast ankeret i relativt dårlig feste i bukta på sørsiden av Kjeøya, noe som gikk helt fint siden det var vindstille på denne siden. Etter en god lunsj tok vi jolletur inn til land, og etter en liten klatretur kom vi opp til en liten hule i bergsiden- mon tro om det har bodd noen her? De to tusen år gamle hieroglyfene på bergveggen på utsiden kan tyde på at dette har vært et skjulested eller oppholdssted. På andre siden av øya hviler en 1000 år gammel viking i sin steingrav.

En nydelig helg i juli hadde vi med oss 4 spreke ungdommer ombord i «Sol e Mar» for en 4 dagers langhelg i øyriket. De spreke gjestene hadde lite seilerfaring fra før, men var ivrige og lærevillige, og seilte båten selv fra Harstad til Bjarkøy i skarpt og raskt kryss under skipper Halvards veiledning. Det ble en liten pitstop i Nergårdshamn på Bjarkøy, før vi putret videre med motor gjennom Sundsvollsundet, forbi det yrende fuglelivet i «Krykkjeberget». Helgens første overnatting ble i den lune naturhavnen ved lille Sandøya hvor vi koset oss med ost, kjeks og vin til midnattssolas skinn ut i de små nattetimene.

Morgenen etter måtte vi teste padleføret, og fikk badet litt i det iskalde vannet. Nord-Norge er flott, men at det er spesielt fint å bade på sommeren vil jeg ikke påstå!

Utpå formiddagen satte vi kurset videre mot Meløyvær hvor vi la til på gjestebrygga på nordsiden. Meløyvær er nesten helt flatt, og vi fikk oss noen rolige spaserturer med flott utsikt over mot Senja og Andøya. På kvelden gikk vi tvers over øya til Ramsalt pub hvor vi kunne studere de lokale i sitt rette habitat, med god musikk, øl og pølse med brød til!

Et par dager i denne rekreasjonsperla gjorde godt for kropp og sjel, med sightseeing både til lands og til vanns. Vi måtte begynne å snu baugen tilbake mot Harstad, og fant ut at det var perfekt å runde av turen på Grøtavær brygge, på nordsiden av Grytøya. Vi hadde egentlig tenkt å ta oss en fjelltur til Hatten (856moh), men endte opp med å bare ta livet med ro med en god lunsj ombord før vi skulle reise til flyplassen.

På en av sesongens ski- og seilturer hadde vi med oss en trivelig og livlig gjeng fra Stavanger. På grunn av corona-restriksjoner måtte vi nesten kjempe oss til å få gjennomføre, men med visse tiltak og argumenter fikk vi klarsignal fra kommunen. Ann-Helen heiv seg rundt på en omfattende handlerunde for å proviantere til kohorten, som bare kunne oppholde seg i båten og gå på fjellet. Det var en storfornøyd gjeng på 8 stykker som sjekket inn, og fant seg godt til rette på hver sine lugarer. Første skitur ble til manges favoritt: Trolltinden på Grytøya med utgangspunkt i Havna på Lundenes.

Den eventyrlyste gjengen hadde lyst til å seile både til Senja og Andørja, noe som fint lot seg gjøre iløpet av en hel uke ombord. Etter en topptur i litt dårlig vær på Andørja, hadde Halvard ordnet med oppvarming av en badestamp utenfor den lokale kroa på Engenes. De våte og kalde skientusiastene stupte liksågodt ned i det iskalde vannet fra badeplattformen, og svømte bortover til badestampen! Øl var selvsagt et obligatorisk tilbehør ;D

Dagen etter gikk turen tilbake til Grytøya i en skarp kryss fra nordvest, med påfølgende hviledag i havna på Lundenes. Siden det var påskeaften, ble det selvfølgelig en påskerebus laget av kapteinen selv, der de måtte løse oppgaver og lete etter påskeegg på moloen. Etter mye tenking og leting, kom alle sammen tilbake med hver sin premie 😀

Etter en noen dager med litt vått snøvær fikk de en rå avslutning på tuen med topptur til Galten på Grytøya. Galten er en forholdsvis lett fjell, men flott å kjøre ned med relativt liten rasfare gjennom hele sesongen.

Denne helgen hadde vi med oss en familie bestående av 4 voksne og to barn som hadde lyst til å lære seg å seile og oppleve noe annerledes i ferien. Turen gikk fra Lundenes på Grytøya til Bjarkøy, Helløya og Meløyvær. Vi hadde med oss to kajakker og et SUP- brett som vi surret fast på dekk før vi rullet ut seilene og satte kursen ut i øyriket. Det var flere som syntes det var veldig stas å få stå bak roret for første gang, og ikke minst å kjenne på hvordan naturkreftene tar tak i seilene på den 13 tonn tunge Bifrost og får den til å bevege seg framover i vannskorpa. Når vi nærmet oss det trange Sundsvollsundet og «krykkjeberget», tok vi ned seilene og gled forbi det yrende fuglelivet i sakte fart. Den første kvelden ble det rekeaften ute i cockpit, på svai i naturhavna ved lille Sandøya. Midnattsol var på ingen måte feil det heller:)

Påfølgende morgen startet friskt da Henriette skulle komme seg opp i kajakken fra badeplattformen, men endte opp med å ta en ufrivillig eskimorull istedet. Litt forfjamset, våt og kald kom hun seg omsider oppi kajakken og fikk testet padleferdighetene i krystallklart vann over lys sandbunn utenfor Helløya. Strandliv, jollekjøring og padling er ingen dårlig kombo!

På den idylliske rekreasjonsperla Meløyvær kom Linnea og Olivia over en liten bukt som ikke var like idyllisk;

– Fiskegarn, plast og skrot hører ikke hjemme i naturen! De ivrige og flinke jentene fylte straks opp jolla, og etterlot seg en ren og hvit strand. BIfrost har mange hemmelige hulrom, og søppelsekkene ble stappet unna og tatt med videre.

Det var en fornøyd gjeng som kom hjem fra tur på søndag kveld, med telefonene full av bilder og masse flotte opplevelser og inntrykk.